Langsiktig drifts- og investeringsanalyse 2019–2034

Scenario 4- fokus på boligbygging i Madla/Revheim + sentrale byområder

I scenario 4 forutsettes realisering av både boligbygging i Madla/Revheim og sentrale byområder. Boligbyggingen øker til et nivå i overkant av 1 000 boliger per år. Dette kan bidra til en ytterligere økt andel av den regionale veksten. Sannsynlige behov for offentlige formålsbygg som kan oppstå, samt endringer i kapasitet og tjenestebehov i øvrige bydeler, danner grunnlaget til de økonomiske analysene i den langsiktige drifts- og investeringsprognosen.

a a a

For å endre størrelse på tekst:

PC: Hold Ctrl-tasten nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Mac: Hold Cmd-tasten (Command) nede og trykk på "+" for å forstørre eller "-" for å forminske.

Om scenario 4

I scenario 4 forutsettes realisering av både scenario 2 og scenario 3. Boligbyggingen øker til et nivå i overkant av 1 000 boliger i gjennomsnitt per år. Dette bidrar til en ytterligere økt andel av den regionale veksten. Selv om tallet i prosent ikke utgjør mye, vil det forutsette en betydelig lavere netto utflytting til nabokommuner. Forutsatt at veksten skjer som følge av økte regionale andeler i storbyområdet, vil denne utviklingen også kunne være i tråd med 0-vekstmålet Dette fordi reiselengder og tilgjengelighet til daglige gjøremål blir bedre for innbyggerne i storbyområdet.
Befolkningsprognosene fra scenario 1 er justert for den nevnte boligbyggingen i scenario 4, og er utgangspunktet for de kartlagte investeringsbehovene i offentlige formålsbygg. Kartet under viser sannsynlig endringer i befolkningssammensetningen i de ulike bydelene for dette scenarioet. Trykk på ønsket bydel for å se befolkningsframskrivingen.

Befolkningsfremskrivning i scenario 4

Hillevåg

Figuren under viser antatt befolkningsendring frem mot 2034 i Eiganes og Våland bydel per aldergruppe for dette scenarioet. Her er 2017 valgt som basis år, det vil si figuren viser antatt prosentendring i befolkningen sammenlignet med befolkningstall for 2017.

Befolkningsendring i Eiganes og Våland bydel per år sammenlignet med 2017

Figuren under viser antatt befolkningsendring frem mot 2034 i Madla bydel per aldergruppe for dette scenarioet. Her er 2017 valgt som basis år, det vil si figuren viser antatt prosentendring i befolkningen sammenlignet med befolkningstall for 2017.

Befolkningsendring i Madla bydel per år sammenlignet med 2017

Figuren under viser antatt befolkningsendring frem mot 2034 i Storhaug bydel per aldergruppe for dette scenarioet. Her er 2017 valgt som basis år, det vil si figuren viser antatt prosentendring i befolkningen sammenlignet med befolkningstall for 2017.

Befolkningsendring i Storhaug bydel per år sammenlignet med 2017

Figuren under viser antatt befolkningsendring frem mot 2034 i Tasta bydel per aldergruppe for dette scenarioet. Her er 2017 valgt som basis år, det vil si figuren viser antatt prosentendring i befolkningen sammenlignet med befolkningstall for 2017.

Befolkningsendring i Tasta bydel per år sammenlignet med 2017

Figuren under viser antatt befolkningsendring frem mot 2034 i Hinna bydel per aldergruppe for dette scenarioet. Her er 2017 valgt som basis år, det vil si figuren viser antatt prosentendring i befolkningen sammenlignet med befolkningstall for 2017.

Befolkningsendring i Hinna bydel per år sammenlignet med 2017

Figuren under viser antatt befolkningsendring frem mot 2034 i Hillevåg bydel per aldergruppe for dette scenarioet. Her er 2017 valgt som basis år, det vil si figuren viser antatt prosentendring i befolkningen sammenlignet med befolkningstall for 2017.

Befolkningsendring i Hillevåg bydel per år sammenlignet med 2017

Figuren under viser antatt befolkningsendring frem mot 2034 i Hundvåg bydel per aldergruppe for dette scenarioet. Her er 2017 valgt som basis år, det vil si figuren viser antatt prosentendring i befolkningen sammenlignet med befolkningstall for 2017.

Befolkningsendring i Hundvåg bydel per år sammenlignet med 2017

Investeringsnivå

Simuleringene som er utført med bakgrunn i forutsetningene som er lagt til grunn i scenario 4 gir et samlet investeringsbehov de neste 16 årene på om lag kr 22 mrd. Figuren under viser brutto investeringsnivå per hovedformål i scenario 4.

Figur 39 Antatt brutto investeringsnivå i perioden 2019-2034 i scenario 4 (tall i tusen)

Brutto utgifter per område

Befolkningsprognosene er benyttet til å fremskrive kommunens mulige inntekter og utgifter de neste 16 årene. Figuren under viser simulert vekst i brutto driftsutgifter per hovedområde for scenario 4 sammenlignet med brutto driftsutgifter i 2018.

Figur 40 Simulert vekst i brutto driftsutgifter sammenlignet med 2018 i scenario 4

Utvikling i driftsinntekter og -utgifter

Simuleringene viser at kommunens totale brutto driftsutgifter antas å øke til om lag kr 13 mrd. mens de totale driftsinntektene antas å øke til kr 12,7 mrd. i slutten av perioden. Analysene tyder på et gjennomsnittlig merforbruk på kr 270 mill. i perioden. Figurene under viser det anslåtte forholdet mellom brutto driftsinntekter og utgifter, samt det anslått netto driftsresultatet per år de neste 16 årene for scenario 4.

Figur 41 Utvikling i driftsinntekter og -utgifter i perioden 2019-2034 i scenario 4 (tall i tusen)

Netto driftsresultat

Simulering i scenario 4 viser at netto driftsresultat kan i gjennomsnitt bli -1 % i 16 årsperioden. Figuren under viser utvikling i netto driftsresultat per år for scenario 4.

Figur 42 Utvikling i netto driftsresultat i perioden 2019-2034 i scenario 4

Gjeldsgrad

Gjeldsgraden kan øke til gjennomsnittlig 78 % i løpet av perioden. Figuren under viser antatt utvikling i gjeldsgraden.

Figur 43 Utvikling i gjeldsgrad i perioden 2019-2034 i scenario 4

Egenfinansiering av investeringer

Egenfinansiering av investeringene antas å ligge i gjennomsnitt på 37 % i løpet av de neste 16 årene. Figuren under viser utvikling i egenfinansiering av investeringene per år for dette scenarioet.

Figur 44 utvikling i egenfinansiering av investeringer i perioden 2019-2034 i scenario 4