Om scenario 1
Scenario 1 bygger på videre framskrivning av de samme befolkningsprognosene som er lagt til grunn i Handlings- og økonomiplan 2018-2021. I dette scenarioet er de samme befolkningsprognosene skrevet frem til 2034.
De alternative framskrivingene som presenteres senere (scenario 2,3 og 4) er basert på ulike politiske vedtak og strategier for framtidig byutvikling. I disse scenariene er befolkningsprognosene fra scenario 1 er justert for ulike boligbyggingsprogram.
Befolkningsframskriving i scenario 1
Tasta
Figuren under viser antatt befolkningsendring frem mot 2034 i Eiganes og Våland bydel per aldergruppe for dette scenarioet. Her er 2017 valgt som basis år, det vil si figuren viser antatt prosentendring i befolkningen sammenlignet med befolkningstall for 2017.
Figuren under viser antatt befolkningsendring frem mot 2034 i Madla bydel per aldergruppe for dette scenarioet. Her er 2017 valgt som basis år, det vil si figuren viser antatt prosentendring i befolkningen sammenlignet med befolkningstall for 2017.
Figuren under viser antatt befolkningsendring frem mot 2034 i Storhaug bydel per aldergruppe for dette scenarioet. Her er 2017 valgt som basis år, det vil si figuren viser antatt prosentendring i befolkningen sammenlignet med befolkningstall for 2017.
Figuren under viser antatt befolkningsendring frem mot 2034 i Tasta bydel per aldergruppe for dette scenarioet. Her er 2017 valgt som basis år, det vil si figuren viser antatt prosentendring i befolkningen sammenlignet med befolkningstall for 2017.
Figuren under viser antatt befolkningsendring frem mot 2034 i Hinna bydel per aldergruppe for dette scenarioet. Her er 2017 valgt som basis år, det vil si figuren viser antatt prosentendring i befolkningen sammenlignet med befolkningstall for 2017.
Figuren under viser antatt befolkningsendring frem mot 2034 i Hillevåg bydel per aldergruppe for dette scenarioet. Her er 2017 valgt som basis år, det vil si figuren viser antatt prosentendring i befolkningen sammenlignet med befolkningstall for 2017.
Figuren under viser antatt befolkningsendring frem mot 2034 i Hundvåg bydel per aldergruppe for dette scenarioet. Her er 2017 valgt som basis år, det vil si figuren viser antatt prosentendring i befolkningen sammenlignet med befolkningstall for 2017.
Investeringsnivå
Simuleringene som er utført med bakgrunn i forutsetningene som er lagt til grunn i scenario 1 gir et samlet investeringsbehov de neste 16 årene på om lag kr 21 mrd. Det gir et årlig investeringsnivå på om lag kr 1,3 mrd. for konsernet, og medfører en betydelig økning i kommunens gjeldsgrad. Figuren under viser brutto investeringsnivå per hovedformål i scenario 1.
Utvikling i brutto driftsutgifter per område
Befolkningsprognosene er benyttet til å framskrive kommunens mulige inntekter og utgifter de neste 16 årene. Figuren under viser simulert vekst i brutto driftsutgifter per hovedområde for scenario 1 sammenlignet med brutto driftsutgifter i 2018.
Utvikling i driftsinntekter og -utgifter
Kommunens totale brutto driftsutgifter antas å øke til om lag kr 12,7 mrd. mens de totale driftsinntektene antas å øke til kr 12,2 mrd. i slutten av perioden. Analysene viser et gjennomsnittlig merforbruk på kr 363 mill. per år. Figuren under viser det anslåtte forholdet mellom brutto driftsinntekter og -utgifter samt det anslått netto driftsresultatet per år de neste 16 årene for dette scenarioet.
Netto driftsresultat
Dette investeringsnivået og driftsutgiftene som det innebærer, kan kommunens viktigste finansielle måltall, netto driftsresultat, bli negativ store deler av 16 årsperioden. Analysene viser at netto driftsresultat kan i snitt bli -1,9 %.
Gjeldsgrad
Det høye investeringsnivået og den lav egenfinansiering medfører at gjeldsgraden kan øke til gjennomsnittlig 75 % i løpet av perioden. Figuren under viser antatt utvikling i gjeldsgraden.
Egenfinansiering av investeringer
Egenfinansiering av investeringene antas å ligge i gjennomsnitt på 38 % i løpet av de neste 16 årene. Her er det blant annet antatt at statlige tilskuddsordninger til bygg fortsetter som i dag, full momskompensasjon for investeringsprosjekter, samt overføring fra driftsbudsjettet på om lag 1 % av driftsinntektene.