Om scenario 3
I scenariet er all framtidig boligbygging fra Madla/Revheim som vist i scenario 2 plassert i bybåndet. For de øvrige utbyggingsområdene, Hundvåg og Jåttå, er scenarioet uendret. Dette vil igjen styrke Stavanger sentrum som målpunkt, noe som igjen bidrar til å underbygge et høystandard kollektivsystem. Stavanger sentrum er i særklasse det viktigste målpunktet for kollektivreiser på Jæren. Dette gjelder både i andeler av alle reiser, og kollektivreiser totalt. Nivået på boligbyggingen, 900 boliger i gjennomsnitt per år, er likt scenario 2. Scenario 3 forholder seg også til vedtatte planer, men forskutterer et vedtak om boligbygging i områdeplanen for Mariero på minimum 800 boliger i perioden. Figuren under viser antatt boligbygging i de neste 16 årene i de ulike plansonene for dette scenarioet.
Befolkningsprognosene fra scenario 1 er justert for den nevnte boligbyggingen i scenario 3, og er utgangspunktet for de kartlagte investeringsbehovene i offentlige formålsbygg. Kartet under viser sannsynlig endringer i befolkningssammensetningen i de ulike bydelene for dette scenarioet. Trykk på ønsket bydel for å se befolkningsframskrivingen.
Befolkningsfremskrivning i scenario 3
Storhaug
Figuren under viser antatt befolkningsendring frem mot 2034 i Eiganes og Våland bydel per aldergruppe for dette scenarioet. Her er 2017 valgt som basis år, det vil si figuren viser antatt prosentendring i befolkningen sammenlignet med befolkningstall for 2017.
Figuren under viser antatt befolkningsendring frem mot 2034 i Madla bydel per aldergruppe for dette scenarioet. Her er 2017 valgt som basis år, det vil si figuren viser antatt prosentendring i befolkningen sammenlignet med befolkningstall for 2017.
Figuren under viser antatt befolkningsendring frem mot 2034 i Storhaug bydel per aldergruppe for dette scenarioet. Her er 2017 valgt som basis år, det vil si figuren viser antatt prosentendring i befolkningen sammenlignet med befolkningstall for 2017.
Figuren under viser antatt befolkningsendring frem mot 2034 i Tasta bydel per aldergruppe for dette scenarioet. Her er 2017 valgt som basis år, det vil si figuren viser antatt prosentendring i befolkningen sammenlignet med befolkningstall for 2017.
Figuren under viser antatt befolkningsendring frem mot 2034 i Hinna bydel per aldergruppe for dette scenarioet. Her er 2017 valgt som basis år, det vil si figuren viser antatt prosentendring i befolkningen sammenlignet med befolkningstall for 2017.
Figuren under viser antatt befolkningsendring frem mot 2034 i Hillevåg bydel per aldergruppe for dette scenarioet. Her er 2017 valgt som basis år, det vil si figuren viser antatt prosentendring i befolkningen sammenlignet med befolkningstall for 2017.
Figuren under viser antatt befolkningsendring frem mot 2034 i Hundvåg bydel per aldergruppe for dette scenarioet. Her er 2017 valgt som basis år, det vil si figuren viser antatt prosentendring i befolkningen sammenlignet med befolkningstall for 2017.
Investeringsnivå
Simuleringene som er utført med bakgrunn i forutsetningene som er lagt til grunn i scenario 3 gir et samlet investeringsbehov de neste 16 årene på om lag kr 20,4 mrd. Figuren under viser brutto investeringsnivå per hovedformål i scenario 3.
Brutto utgifter per område
Befolkningsprognosene er benyttet til å fremskrive kommunens mulige inntekter og utgifter de neste 16 årene. Figuren under viser simulert vekst i brutto driftsutgifter per hovedområde for scenario 3 sammenlignet med brutto driftsutgifter i 2018.
Utvikling i driftsinntekter og -utgifter
Simuleringene viser at kommunens totale brutto driftsutgifter antas å øke til om lag kr 12,8 mrd. mens de totale driftsinntektene antas å øke til kr 12,5 mrd. i slutten av perioden. Analysene viser et gjennomsnittlig merforbruk på kr 198 mill. per år. Figurene under viser det anslåtte forholdet mellom brutto driftsinntekter og utgifter, samt det anslåtte netto driftsresultatet per år de neste 16 årene for scenario 3.
Netto driftsresultat
Simulering i scenario 3 viser at netto driftsresultat kan i gjennomsnitt bli -0,8 % i 16 årsperioden. Figuren under viser utvikling i netto driftsresultat per år for scenario 3.
Gjeldsgrad
Gjeldsgraden kan øke til gjennomsnittlig 73 % i løpet av perioden. Figuren under viser antatt utvikling i gjeldsgraden.
Egenfinansiering av investeringer
Egenfinansiering av investeringene antas å ligge i gjennomsnitt på 40 % i løpet av de neste 16 årene. Det er et nivå som e betydelig lavere enn det vedtatte målet. Figuren under viser utvikling i egenfinansiering av investeringene per år for dette scenarioet.